Omtale av Christian Montarou sin utstilling "Syn og Innsyn".

Under overskriften "Intenst innblikk i overskuddsfabrikken" har Kunstavisen publisert en heftig omtale av Christian Montarous sin utstilling Syn og Innsyn på Kunstallen/nesoddparken i perioden 20. juni – 16. august 2020. Omtalen er skrevet av Simen K. Nielsen. Utstillingen som også hadde høyt besøkstall og er nå over, men en så god omtale bør gjøres tilgjengelig for flest mulig. Om du vil du lese hele omtalen går du inn på

https://kunstavisen.no/intenst-innblikk-i-overskuddsfabrikken

Her er noen utdrag:

TEORI OG PRAKSIS

Christian Montarous retrospektiv «Syn og Innsyn» vitner om et voldsomt kreativt overskudd.  Utstillingen handler kanskje om gleden som har vært, men vel så mye bærer den bud om entusiasmen over hva som kan komme". 

"Dette er en utstilling hvor – slik den gjerne er i retrospektive utstillinger - dialogen(e) er et grunnpremiss. Forstått som retrospektiv utstilling samtaler Montarou både med sitt eget kunstnerskap og dets indre bevegelser og perioder, så vel som kunsthistorien og kunstteorien mer overordnet. I det hele tatt blir teori og praksis nødvendige forhandlingspartnere all den tid disse definerer hverandre gjensidig i Montarous arbeid. Både sømløse og brå overganger mellom modernismens strukturproblematikk, popkunstens ikonografi og postmoderne tegneeksperimenter kommer til syne i Montarous aktuelle utstilling.

MELLOM FORM OG OPPLØSNING, REPISTISJON OG REVISJON

Rutenettet, det såkalt «grid»-maleriet som regnes som selve innbegrepet av modernistisk maleri, er matrisen gjennom hvilket flere av bildene til Montarou arbeider og tenker omkring maleriet selv. Denne selvkommenteringen er modus operandi i den abstrakte flate-estetikken, og selv bruker Montarou dette som en slags «readymade», prefabrikkert basis for å utforske repetisjon og romforståelse i billedflaten.